Mine barn er så heldig å ha både en mamma og en pappa. De har ingen redsel for at pappaen blir tatt i fra de. De slipper å leve i usikkerhet. Så mine barn er heldige!
Å, hvilken velvære. Hvilken usigelig velvære det er å føle seg trygg med ett annet menneske. Å ikke måtte veie verken ord eller tanker, men bare tømme dem ut, som de er, både klinten og hveten. I trygg forvissning om at en trofast hånd vil sikte dem og beholde det som er verd å ta vare på. Og med en pust av vennlighet, blåse resten bort.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar