Skamfull..

Sitter å føler meg omtrent skamfull..

Skamfull fordi eg blir irritert på maset til Ronja. Kvar dag er det mas fra ende til annen om å få ut, om å få være med "den og den", om "den og den" kan komme her og om ho kan komme på besøk til "den og den".

Det er mange barn i nabolaget, så Ronja kan velge og vrake. Om ho vil, kan ho være med noen kvar dag. Så heldig er ho! Ronja har mange venner. Til og med gutter som kommer tidlig 17.mai-morgen og spør om ho har pynta seg ferdig..

Det ble ett tårevått foreldremøte i gårkveld.
Ett foreldrepar hadde sammen med læreren skrevet eit brev til oss foreldre. Ett informasjonsbrev som ble lest opp.

Eg kan ikke telle på mine 10 fingrer og 10 tær hvor mange ganger Ronja har komt heim fra skulen, og spurt hvorfor "Trine" er slik som ho er. Eg har svart så godt eg kan, men i mangel på kunnskap så har svara dessverre blitt så som så.

Det var akkurat dette foreldrene til "Trine" hadde tenkt på, og ville ta steget ut for å informere oss andre foreldre.

Solstrålen deres har ADHD, epilepsi, konstant forstoppelse, krøll på stemmebandet og flere problemer som følger disse diagnosene. Dagene er stappet med medisiner. Flere legeundersøkelser i måneden bl.a.

Alt dette har foreldrene lært seg å takle, og ikke minst leve med. Men det de ikke kan leve med, er usikkerheten..

Usikkerheten om "Trine" har venner. Har ho noen å leike med? Hvordan blir det sosiale livet hennes framover?

Det siste de vil er å trenge seg på noen, for å spørre om "Trine" kan få være med f.eks Ronja. De vil ikke føle seg i veien for noen.

Det var skikkelig tøft gjort å gå ut med dette!!
Læreren som las opp brevet, måtte stoppe opp gang på gang pga klump i halsen.

Nå er det lettere for oss foreldre å forklare til våre barn hvorfor "Trine" kan handle som ho gjør i forskjellige anledninger.
Og ikke minst:
VI kan komme foreldrene i møte, og spørre om "Trine" vil være med på besøk/aktiviteter o.l.

Dette kunne vi som sagt gjort på tidligere stadie, men vi har alle vert usikre.
Og hva gjør vi når vi er usikre..? Jo, vi rygger unna...

Og vi har omtrent bare sett "Trine" på det mest aktive, som f.eks i barneselskaper. For den stemningen er det ingen medisin mot, hverken for deres barn eller våres barn.

Eg er glad Ronja er som ho er! Masete og med mange venner.

I tillegg har ho muligheten til å bli kjendt med, og ha en venn i en solstråle som "Trine"!!!!