Hjertet mitt smeltar kvar gang eg kikker på kjærligheitsbarnet vårt.
Uannsett kva ho gjer, og uannsett kor trøytt eg er - så klarer eg aldri å bli irritert på ho. Eg må berre smile, sjølv om det betyr sjokolade over alt.
Eg er like glad i barna mine!
Men merker at det er noko heilt anna å bli mamma no som 27åring enn som 20åring da eg fekk Ronja. Ikkje at alderen treng å ha noko å sei.. Kanskje det at det er nr.2, gjer alt så anleis..? At eg er meir moden som mamma.
Og ikkje minst tanken på at Marielle er vårt siste barn..
Me skal ikkje ha fleire barn, uannsett!
Er nok derfor ho fortsatt ligg på rom med oss, sjølv om me har rom ståande som "ventar" på ho. Eg elsker lørdags og søndagsmorningane når me våkner i samme rom, og me tar ho over i vår seng. Og det å legge seg i samme rom som ho, og høyre pusten hennas og den gode babysnorkinga.
I går var det karneval i barnehagen. Ho var utkledd som tiger. Verdens nydelegaste tiger. Ho forstod sjølvsagt ingenting av det, men me voksne syntes det var stor stas. Ho hadde fått kindersjokolade, rosiner, kjeks og saft i barnehagen. Og gjett om det fallt i smak da.. Hehe!
Det er herlig å være forelska!
I både min kjære og i mine barn!
Eg er heldig!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar